søndag 26. desember 2010

Juledagen er sol!

Hvaler kirke julen 2010. Foto: Olav Aaraas

Juledagen er alt stille. Den lave vintersolen kaster lange skygger over kirkegården, men den enkle middelalderkirken ligger badet i sol. De fleste av gravlysene er brent eller blåst ut i løpet av natten, og det er folketomt på den øde kirkegården. Som det er hver juledag etter høymessen. Men det betyr ikke at de som ligger der er glemt. Og når vi vandrer over den knirkende snøen, tenner vi opp igjen de sluknede lysene. Snart skal det skumre, og da vil de atter funkle som stjerner i midtvintersmørket.

På mange primstaver er merket på 1. juledag en sol.. Kanskje er det rester etter en gammel hedensk solfest, like sannsynlig er det at den symboliserer Kristus som den nye rettferdighetens sol. Her nede fra Østfold heter det at hvis det ble sønnavind på julenatt, ville det bli en mild vinter. Det slår ikke til i år.


Storesand, 25. desember 2010. Foto: Olav Aaraas

På Storesand er vannet rekordlavt i høytrykket og nordavinden. Rullesteinene er isglaserte og vakre, men vannet er ennå åpent, her lengst sør mot Tisler og Skagerak. Vinteren tyder altså til å bli kald. Vi går alene og vandrer langs strendene. Kulda svir i kinnene, men sola har snudd, og vi ser konturene av en ny vår. Snøen laver ned i Sverige og på Vestlandet, men her er det ennå sparsomt. Romjulen er slutten av det gamle året, og vi begynner å tenke fremover.

I bondepraktikaen heter det:

Om det Jule-nat blæser hart,
Da skulle mange Fyrster dø med fart.

Det gjør det heldigvis ikke dette året. Tvert imot skulle det være grunn til å se frem til det nye året med forventning. Den samme bondepraktikaen sier nemlig:

Skinner Solen fuldkommelig klar,
Det betyder vist et frugtsommeligt Aar.

Juledagsmorgen skulle de se etter spor i julehalmen. Fant de et modent, fullt korn under stuebordet, betydde det en god kornhøst. Var derimot kornet grønt og umodent,  ble det "grønår". Var kornet tomt, ble det uår.
Dessverre het det også fra Agder at hvis juledagen falt på en lørdag, ville det bli lite eng og avdrått. Vi har ikke tatt testen i år...

Kjære lesere, ikke fortvil! I Sunnfjord het det at: Hvis man kan se Solen anden Juledag, saa skal Fjeldbonden faa sit Korn modent kommende Aar.

I dag leter vi ikke etter værmerke. Vi leser aksjekurser og kjøper og selger. Og mens vinterdagene stadig slår nye kulderekorder, skyver vi klimaproblemene foran oss. Kanskje kommer det en dag for reorientering?
Ha en fin romjul med Antonio Vivaldis vinter fra Vang Kirke, kjære lesere!

lørdag 25. desember 2010

Julefred



Julaften ble stille og kald på Hvaler. Isen er begynt å legge seg mellom øyene, men ennå går fergene til Lauer, Herføl og de østre øyene. Det er få badegjester å se.

Hvaler kirke var full av mennesker til julegudstjenesten, på kirkegården strålte gravene som en stjernehimmel i mørket. Vi satte lys hos alle våre kjære, også på den nye graven til tante Tupsi som døde i høst. Så vendte vi hjem til ribbe og surkål.

Var det mange stjerner på himmelen julekvelden, skulle det bli mye molter i året som kom, heter det fra Østerdalen. Mens i Bø i Telemark heter det at : Æ skogen stakka (snødekt) ælle tri eftaænne (jul- nyårs- og tretteneftaen) så ska dæ bli et godt år.

God jul til dere alle, kjære lesere!
Published with Blogger-droid v1.6.5

onsdag 22. desember 2010

Museumsstyrer Musum og madonnaen på CC



-- Ærlig talt, Musum! Ærlig talt!
Autorisert førstekonservator Bull hadde reist seg fra sin faste plass ved lunsjbordet og rettet en dirrende pekefinger mot museumsstyrer Musum. – Dette kan du ikke gjøre! Du setter hele museet i vanry! Ikke for det, ryktet vårt er visst frynsete nok allerede, men nå går det over alle støvleskaft. Jeg nekter!
-- N-nekter? stammet Musum forvirret. – Men du kan da vel ikke nekte å gjøre jobben din, fordi om du er uenig i et formidlingsopplegg!
-- Jobben min er å ta vare på kulturarven, Musum! Å hegne om perlene i våre magasiner. Ikke å kaste dem for svin! Å stille ut Dalsdalsmadonnaen på CC er verre enn som så. Det er prostitusjon!
  

tirsdag 21. desember 2010

Vintersolkverv

Foto: Olav Aaraas

I dag - 21. desember - snudde sola, og no går det mot lysare tider. I år var me attpåtil så heldige at me fekk med oss ei måneformørking samstundes. Hadde det vore for eit par hundre år sidan, hadde dei nok teke det som eit teikn på at skumle ting var i gjære. Det var nemleg noko mystisk med vintersolkverv. Brynjulf Alver skriv i boka si Dag og merke (Universitetsforlaget, 1970) om desse førestellingane.

søndag 19. desember 2010

Bastøy - djeveløy eller grønn barndomsdal?



Bastøy fyr

Da vi åpnet utstillingen "Slem Gutt" om Bastøy skolehjem, var hovedtemaet fornedrelsene og overgrepene, avstraffelsene og de strenge forholdene guttene måtte leve under. Det er en dramatisk historie, hjerteskjærende i sin brutalitet og nedverdigelse, og de guttene som gjennomlevde opphold på øya ble merket for livet. De umenneskelige forholdene blir i utstillingen dokumentert gjennom tekst, bilder og gjenstander. Filmen "Kongen av Bastøy" dramatiserer historien ytterligere. Men ikke alle hadde opplevd Bastøy på den måten...

torsdag 16. desember 2010

Back to Little Eden

Henning Kvitnes, selvsagt. Mens jula nærmer seg. Snart snur sola, både i Halden og i Ålesund, Ivar Gunnar!
God helg!

tirsdag 14. desember 2010

Ta med Henning Kvitnes inn i natten



La oss slippe å tenke på alt det digitale  noen minutter, men glede oss over alt det digitale som smyger seg inn i sjelene våre likevel, som ånder om natten, Guttær...

søndag 12. desember 2010

Synspunkt på bloggen min?


Jeg må innrømme at det var med stor usikkerhet jeg ga meg i kast med denne bloggen. Det var et helt nytt felt for meg, en ny genre som jeg i liten grad hadde kjennskap til. Alle generasjoner har sin stil, og det er lett for sånne som meg at man kommer litt bakpå, ikke treffer den tiden man lever i.

Nå har jeg holdt på noen uker, og jeg må innrømme at jeg synes det er morsomt. Og veien er blitt til mens jeg har gått, takket være min gode mentor Frøydis Høyland Svisdahl som (etter å ha overtalt meg til å bli blogger!) har sendt meg veiledning og oppmuntrende tilrop fra Sunnmøre. Hva skulle jeg gjort uten slik pedagogisk støtte? Takk, Frøydis!

Men likevel, alt kan jo bli mye bedre. Derfor vil jeg gjerne ha ros og ris fra dere lesere. Er det ting dere vil ha mer av? Mindre av? Er det retninger dere mener jeg bør utvikle innholdet i? Har dere ideer til tema som jeg burde ta opp? Send noen kommentarer, da!

Stor stemning på ujevn Nobelkonsert


Nobelkonserten ble et profesjonelt gjennomført arrangement, i alle fall for oss som satt i salen, 6000 mennesker i alt.Fredsprisvinneren Liu Xiaobo ble behørig hyllet og var sterkt tilstede i sitt fravær. Men musikken var ujevn. For mitt vedkommende var Sivert Høyems Prisoner of the Road den sterkeste opplevelsen:



 Svenske Robyn var ekte, tydelig og ærlig og ikke minst med sitt eget særpreg, både hva gjelder musikk og sceneshow. Ellers var musikken ujevn, forutsigbar og tildels kjedelig og ensformig amerikansk med mumierockeren Barry Manilow som et desidert lavmål.

De beste Nobelkonsertene har vært de med artister fra ulike deler av verden, noe som også er i pakt med selve fredsprisens globale karakter. Nobelkonserten kunne trengt fornyelse og større bredde, både hva gjelder musikkvalg og ledelse. Vi venter i spenning... I mellomtiden: Robyn:

tirsdag 7. desember 2010

Opprøret på Bastøy - Utstillingsåpning 15. desember


Om kvelden den 20. mai 1915 rømmer fire gutter fra Bastøy skolehjem. Karl, Oskar, Alf og Norman er 17-18 år gamle. Flere av dem har vært på skolehjemmet i lengre tid. Som de andre guttene er de kortklippet og kledd i skolehjemmets blå og grå uniformer. De er opprørte over behandlingen de får av de ansatte. Det er da heller ikke første gangen de forsøker å rømme. Guttene løper til skogs og tilbringer natten ut. De ansatte patruljerer rundt øya med motorskøyte hele natten uten å finne dem. Neste morgen forskanser guttene seg i en ubebodd bygning og motvillig går de etter hvert til oppstillingen på appellplassen hvor dagens arbeidsoppgaver skal fordeles. De fire guttene nekter å følge ordre og sammen med 30-40 andre gutter gjør de opprør.


søndag 5. desember 2010

People get ready - Vanilla Fudge 1967

Det er enkelte låter som sitter i hjernen selv etter 30 år. Vanilla Fudge ble avsunget i korridorene på Fana Gymnas, firstemt, med ekko fra flislagte vegger. People get ready, there's a train a-coming, picking up passengers coast to coast... En gammel gospel i ny og progressiv drakt, nå gammel og underlig, men full av kraft.

Det e'kje greit å vera foggel i dag


Annen søndag i advent var iskald og blåsende på Kadettangen. På vei ut mot Kalvøya traff vi en kar som satt på en svane. Ornitologene var på merkeraid! De lokket med brødsmuler og bakset hvesende svaner opp på stranden, der de kontrollerte og fornyet ringmerkingen på føttene deres. Tøffe karer!

Jeg sier med Svein Tang Wa: Det e'kje greit å vera foggel i dag...

My Street

Country er en del av norsk kultur, og få har bevist det så tydelig som Kurt Nilsen i sitt samarbeid med Willie Nelson. Så er det kanskje ikke spesielt finkulturelt, men til gjengjeld ekte og utrolig dyktig utført, og det forsvarer sin plass i denne bloggen med ære. Kjære lesere, jeg skulle ha gitt dere Willie Nelsons "Lost Highway" med  god assistanse av bergenseren Kurt Nilsen, men Sony har blokert den! Jeg gir dere In my Street istedenfor. Sony kan ha det så godt...



Bergen har en vokaltradisjon som alle andre norske byer burde misunne dem, noe denne låten er et eksempel på. Kurt'en går inn i en ærefull tradisjon av dyktige pop- og countrymusikere fra Bergensområdet. Jeg er stolt av å ha vært en del av den tradisjonen.

Vakkert julemarked!


Første julemarkedshelg på Folkemuseet ble en nydelig suksess. Iskald og glitrende, i gyllent vinterlys, med fredelige mennesker fra hele Oslo i hvit nysnø, på frostharde isflater, i dampende bakstehus og rundt juletrær med levende lys i prestegårder og kjøpmannshus. Denne lørdagen var det OBOS og DnbNOR som rådde grunnen, og deres gjester, sammen med andre besøkende fra inn- og utland, tok hele museet i besittelse. Det var en god opplevelse. Sånn skal Folkemuseet være: En arena for hele byen, der alle skal føle seg hjemme og velkomne.

En av de største attraksjonene i år er fjøset i Trøndelagstunet, med høns, kyr, sau og hest, og folk står i kø for å hilse på dyrene. Neste år gleder vi oss til et enda større tilbud på Bygdø Kongsgård. Vi skal åpne kongsgården for alle, året rundt, både skoler, familier og andre besøkende. Samtidig skal vi åpne skoger og strender for alle og la dem være med å fortelle  historien om dette unike området. Bygdøy Kongsgård skal ikke forbeholdes noen få, den skal være der for hele Oslo!

Julemarkedene på Folkemuseet er nettopp folkelige, nære og varme. De forener tradisjon og modernitet. derfor er det de de mest populære markedene i Oslo. Jeg er stolt av markedene og av alle våre ansatte som ofrer førjulshelgene sine for å gjøre dette til opplevelser for alle besøkende. Dette ble den beste julemarkedshelgen vi noensinne har hatt, med kjempebesøk og rekordomsetning. Bra jobba, folkens!!

fredag 3. desember 2010

Flukten til Sverige

Flukten til onkel Per i april 1943 fortalte jeg om i en tidligere artikkel. Det var Per selv som fortalte meg om den. Det var mange nordmenn som rømte fra Østfold, mange av dem over sjøen, i småbåter og fiskeskøyter eller som blindpassasjerer på lastebåter. På Hvalerøyene var det flere fluktsentraler. Tyskerne patruljerte i Sekken, det lille åpne havstykket mellom Hvaler og Strömstad, og de hadde kontrollposter på de gamle tollstasjonene. Pers flukt er et lite stykke krigshistorie.

Denne versjonen er del av et barnebokmanus jeg har under arbeid.

De ytterste Hvalerøyene med Homlungen fyr. Lengst til venstre skimtes Nord-Koster på svensk side av Sekken

Det hadde ligget et drag av råkald skodde langs den brede elva, og båtene langs kaia avtegnet seg kun som mørke silhuetter mot den gråhvite veggen av tåke. De lange bryggene oppover langs Glomma lå stille og forlatte. Folk i Sannesund sov bak nedrullede blendingsgardiner. Alt var mørklagt. Bare en enslig gatelykt kastet en hvit lyssjakt ned mot den våte grusen, men det sparsomme lyset ble sugd opp av tåken og druknet i de sølete vanndammene uten å avsløre mer enn noen få meter av det øde kaiområdet.

onsdag 1. desember 2010

Arven etter Kornelius Kvakk



-- Det det hele dreier seg om... Autorisert konservator Paasche tok en dyp slurk av rødvinsglasset, trakk pusten helt ned i magen og festet blikket kollegialt på det gedigne portrettet av museets grunnlegger, Kornelius Kvakk som stirret likegyldig tilbake på ham fra den tunge gullrammen. – Det det egentlig dreier seg om er selve grunnlaget for vår eksistens.
-- Hvis eksistens? undret museumsstyrer Musum seg. – Museenes?
-- Nei, vår eksistens, Musum. Det norske folks. – Gjennom denne utstillingen akter jeg å bibringe mitt publikum basal kunnskap om selve bakgrunnen for det samfunn vi lever i . Mitt prosjekt er å bidra til et kunnskapsbasert engasjement, verken mer eller mindre.
-- Mitt prosjekt er… Musum smakte på uttrykket. – Du bruker så rare ord, Paasche. Mener du at du gjerne vil prøve å lære folk noe, slik at de får lyst til å bruke det de har lært?
            -- Ikke vær prosaisk, Musum! Skjønner du ikke at dette er viktig? Vi lever i en farlig verden, fylt av terror, vold og usikkerhet. Museene må være veivisere, ja ledestjerner på veien mot en bedre verden! Autorisert konservator Paasche hadde rettet ryggen og anlagt en bekymret rynke mellom øyenbrynene.
            -- Han er og vår ledestjerne, og når ham vi følger gjerne, kommer vi til… nynnet vaktmester Laugerud og dro opp en rullings.
            -- Røyk ute! tordnet Paasche. – Dette er en antikvarisk bygning!

tirsdag 30. november 2010

Det inderste i en bamse kan snakke...

Mens Roma var bemerkelsesverdig nedtagget, er København preget av velholdte og rene bygninger En kort vandring på Nørrebro avslører likevel alternative og lune danskers stemmer på bygninger og monumenter. Utenfor Vor Frue kirke (som ble satt i brann under engelskmennenes bombardement sommeren 1807) er H.V. Bissens store statue av Moses fjernet fra sin sokkel.




Går man nærmere, finner man en lun dansk kommentar til den tomme sokkelen:


Vi er i strøket hvor der var store sammenstøt mellom politi og husokkupanter for noen år siden. At det fremdeles finnes motsetninger leser vi av denne lille klistrelappen:




Det slår en at dette på en måte er hjemlig. og et par kvartaler lenger ned ligger huset der Ludvig Holberg bodde den siste del av sitt liv, fra 1740 - 54 mens han var professor ved universitetet i København.



 Hva som står på den hvite plakaten nederst?




Og på et hushjørne ved bispegården faller man pladask for denne danske replikk:



Blir det danskere enn dette?

Et kongelig museum for folket!

Kong Haakon VII kommer til Norge i 1905


Den norske regjering og opposisjonen er blitt enige om å opprette et slottsmuseum for å ta vare på og formidle de omfattende kongelige samlingene. Det er ingen hemmelighet at kongeparet har ivret sterkt for en slik tanke, og nå ber Stortinget regjeringen vurdere muligheten for å opprette en utstilling og et mulig museum som kan gjøre Slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelig for publikum.


søndag 28. november 2010

Den virkelige Hvaler-serien


Denne helgen ble tanten min begravet på Hvaler. Tante Tupsi var 87 år gammel, og jeg var veldig glad i henne. Hun hadde levd gjennom det meste av forrige århundre, gjennom krig og fred i Østfolds grenseland. Hun vokste opp i Halden, som datter av en jernbanemann, men fikk en kjæreste fra Sarpsborg, Per,  som gikk på styrmannskolen og ville bli sjømann. 

I april 1943 hjalp hun ham å rømme til Sverige . Han gjemte seg i en livbåt ombord på en lastebåt som skulle nedover langs svenskekysten, kom seg gjennom de tyske kontrollene i Fredrikstad og over på svensk side. I Långörännan, rett nord for Strömstad, hoppet han i sjøen og svømte til land i iskaldt vann, i dress og med passet pakket inn i vanntett guttaperkapapir. Det hadde Tupsi gjort for ham. Slipset hadde han i lommen. Han ble dratt i land ved Seläter av en svensk bonde som fikk liv i ham med ertesuppe og dram.Så meldte han seg for lensmannen i Strömstad, ble forhørt og sendt til oppsamlingsleir på Kjesäter. 

Kjesäter leir i Södermanland, en storgård som huset mer enn 50.000 norske flyktninger under annen verdenskrig

onsdag 24. november 2010

Me let han Odd syngje november ut...

Snart er det advent, november ebbar ut. Ikkje tenk på jula enno, hugs at det er haust enno ei veke...

Det er noko som hender,
det er ein som eg kjenner,
det er november...

Det danske 1814-netværk: "Et lidet, fattigt land"

Kong Frederik IV av Danmark-Norge


Jeg har tidligere fortalt om hvordan nordiske historikere nå finner sammen i møter og seminarer for sammen å nærme seg historien omkring Napoleonskrigen og Europas og Nordens omforming. Det er viktig at også norske museumsfolk bruker denne muligheten til å sette seg inn i bakgrunnen for det store jubileet vi snart skal feire.

Adressen til det norske 1814-prosjektet ligger i en tidligere artikkel. Det danske 1814-nettverket har nå også fått sin egen hjemmeside . De legger opp til et stort og spennende seminarprogram i året som kommer.

Her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid!

Aftenposten støtter Bysamlingen


I en kommentar i Aftenposten idag, 24. november gir Lotte Sandberg sterk støtte til Norsk Folkemuseums planer om å gjenåpne museets Bysamling. Denne utstillingen, som i 1914 ble åpnet av kong Haakon 7 og dronning Maud, har stått lukket siden den måtte stenge for 16 år siden på grunn av uakseptable sikrings- og bevaringsforhold. Det er viktig for Norsk Folkemuseum at stadig flere får øynene opp for hvilke skatter som finnes i denne utstillingen og viktigheten av at de igjen kan formidles til et bredt publikum.

Dersom finansiering kommer på plass, ønsker museet å gjenåpne Bysamlingen til Grunnlovsjubileet i 2014, 100 år etter at den ble åpnet første gang.

mandag 22. november 2010

«Veivalg for Norden 1809-1813» Viktig seminar for alle som vil utdype sin kunnskap om 1814!


 

1814-prosjektet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie inviterer til



«Veivalg for Norden 1809-1813»

Seminar på Universitetet i Oslo, Blindern,

3. og 4. desember 2010


"Flåten seiler". Marinemaleren Christian Mølsteds bilde av engelskmennenes ran av den danske flåten i august 1807. Bildet henger i Orlogsmuseet.

 

Program:

Fredag 3. desember, 12.00-18.00

I. Aktører, forbindelser og planer (12.00-14.00)

- Odd Arvid Storsveen: Norden som politisk konsept
- Michael Bregnsbo: Frederik VI, Napoleon, koalitionerne og Norge: Det danske imperium i opløsning.
- Bård Frydenlund: Før «Unionspartiet». Norske møter om helstatens fremtid 1809-1814
- Mikael Alm: En kung blir till – de offentliga seremoniernas plats i Bernadottes politiska prosjekt

Kaffepause

II. Offentlighet og agitasjon (14.30-18.00)

- Håkon Evju: Velstandens forbannelser. Kriseforståelsen og synet på forholdet mellom rikdom og moral i Norge, 1807-1813
- Ramus Glenthøj: Protoskandinavisme hos danskere og nordmænd i begyndelsen af 1800-tallet
- Anders Sundin: Regjeringsformen 1809 i Riksdagens förhandlingar og svensk offentlighet
(Kort pause 16.00 – 16.15)
- Ruth Hemstad: Politisk propaganda i Norge 1808-1814
- Morten Nordhagen Ottosen: «Uti bästa dispositioner för förening»? Den norske allmuens reaksjoner på den svenske agitasjonen i 1809
- Diskusjon

Lørdag 4. desember, 10.00-13.00

III. Alternative veier (10.00-12.00)

- Torbjörn Nilsson: 1809 och de moderna byråkraterna
- Øystein Sørensen: Det som kunne ha skjedd – kontrafaktiske teorier om Norden
- Odd Arvid Storsveen: Nye utfordringer for transnasjonal forskning
- Diskusjon
Avsluttende lunsj 12.00 -13.00

Velkommen!

Odd Arvid Storsveen    Morten Nordhagen Ottosen    Bård Frydenlund


Påmelding innen 19. november 2010 eller snarest! E-post: o.a.storsveen@iakh.uio.no, tlf. (+47)22858183


Det norske 1814-prosjektet



Mens Danmarks historikere har fått sitt 1814-nettverk i regi av Syddansk Universitet i Odense, har Universitetet i Oslo påtatt seg å etablere det norske 1814-prosjektet. Det er Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) som driver forskningsprosjektet som ledes av førsteamanuensis Odd Arvid Storsveen.

søndag 21. november 2010

Nordisk samling om 1814-historien

Engelske tropper bomber København i 1807, av C.V. Eckersberg

Det er ikke bare i Norge at man forbereder markeringene av 1814. De dramatiske hendelsene under Napoleonskrigene berørte de fleste land i Europa. De nordiske landenes historie er vevet tett sammen, og nettopp nå går vi inn i en serie av 200-årsmarkeringer. I forrige uke samlet nordiske historikere og museumsfolk seg til seminar i København.

I Bærum elsker de Snusmumriken


Spranget er langt fra Roma til Strand i Bærum, men der elsker de Snusmumriken - og Georg. På det gamle speiderhuset har noen sneket seg rundt hjørnet og krotet ned sin kjærlighetserklæring i tusmørket under bjørketrærne, med utsikt mot Fornebu. Snusmumriken? Meget sympatisk!

lørdag 20. november 2010

Vikingskip i kamp


Aftenposten melder i dag at forskningsminister Tora Aasland har besluttet å trekke tilbake saken om lokalisering av Kulturhistorisk museum i Oslo. En evt. flytting av vikingskipene til Bjørvika er et usikkert og risikofylt prosjekt, og ministeren vil nedsette et internasjonalt utvalg for å vurdere alle sider ved prosjektet. Hun vil også ha en grundigere vurdering av den foreslåtte tomten for museet i Bjørvika.

Dette er en klok avgjørelse. Vikingskipene er våre mest verdifulle kulturminner. Et så  avgjørende inngrep som en flytting må vurderes helhetlig og ordentlig. Både museets egne konservatorer og internasjonale konserveringseksperter har i det siste advart mot en flytting. De er hittil ikke blitt hørt. Det er heller ikke Riksantikvaren.

Tomten i Bjørvika har også den siste tiden fått økt oppmerksomhet. Særlig den planlagte Follobanen - som vil gå rett under museet og bare få meter fra det planlagte vikingskipshuset - har skapt problemer for den nye plasseringen. Ingen vet hvordan rystelsene vil påvirke skipene og de andre gjenstandene.

En flytting av vikingskipene er ikke nødvendig. En samlokalisering av Kulturhistorisk museum med Norsk Folkemuseum på Bygdøy vil kunne skape en levende museumscampus få land har maken til. Likeledes vil Oslo Museum kunne løfte middelalderbyen og Oslos egen historie og gjøre den til en moderne kulturarena og en møtepunkt for Osloboerne. Vikingskipene fra Vestfold og Østfold og et arkeologisk museum for hele Østlandet har ingen ting i dette miljøet å gjøre.

Diskusjonen om plasseringen av vikingskipene og Kulturhistorisk museum er blitt en skremmende politisk prestisjekamp. De museumsfaglige vurderingene er satt til side og motargumentene og advarslene mot flytting er blitt systematisk avvist eller neglisjert. Det er klokt av forskningsministeren å ta denne tenkepausen.

onsdag 17. november 2010

Romas protestantiske kirkegård


I arbeiderbydelen Testaccio i Roma, langs Marcus Aurelius' mur, rett bak den kjente pyramiden til Caius Cestius fra år 12 f.Kr., ved foten av Aventinohøyden, ligger en skyggefull park med høye pinjer og sypresser. Mellom de ruvende trærne ligger rekker med gravstener ordnet i store felter og nummerert, slik at de besøkende lettere kan finne frem. Dette er Romas protestantiske kirkegård. Her hviler kjente og ukjente utlendinger fra hele verden, blant dem John Keats, Percy Bysshe Shelley og mange skandinaver.

mandag 15. november 2010

Ti amo Raffaele!!! - Vox populi i Roma


I love Veronica Olsen leste vi på herretoalettet i Bruravik i Hardanger. Og selvfølgelig finnes det kjærlighetserklæringer også på romerske vegger! Denne fra en liten bakgate i Trastevere. På bygninger og monumenter over hele byen finner man kunngjøringer og meningsytringer. Se Folkets røst - Vox populi i Roma anno 2010!

torsdag 11. november 2010

Skandinaver i Roma i 150 år


Denne uken feiret Skandinavisk Forening i Roma 150 årsjubileum. Det ble gjort med poesi, musikk og visuell kunst, med taler og hilsninger og med fest i foreningens nye lokaler i Via della Lungara, ved den storslåtte Villa Farnesina i Trastevere.

Circolo Scandinavo kan jamen ha grunn til å feire. Siden foreningen ble stiftet i 1860, som en videreføring av de danske, norske og svenske boksamlingene i Roma, har den vært et møtested for noen av de fremste kunstnere Norden har fostret.

lørdag 6. november 2010

Helgelåt

Ved siden av Telemark er det ingen andre steder jeg identifiserer meg så sterkt med som Hvaler, Sarpsborg, Fredrikstad og Sarpsborg. Derfra har jeg mor, bestemor og olderforeldre. Det er et usnobbete, vakkert og edelt område. Hjertet mitt er der. Ta med dere Henning Kvitnes inn i helgen!

fredag 5. november 2010

Forstenet tid



På Norsk Folkemuseum kunne vi i går ønske velkommen til et seminar med den litt nifse tittel ”Forstenet tid” som også er tittelen på den nyeste utgaven av By og bygd. Seminaret tok utgangspunkt i denne boken som behandler ulike sider ved Folkemuseets prosjekt med gjenreising og innredning av Wesselsgate 15.

tirsdag 2. november 2010

Kjærlighetserklæringer på svensk


Strömstad er velsignet fri for nordmenn i disse dager, og et deilig sted for stressede museumsfolk å holde ledersamling. En mandag i slutten av oktober er havnen fri for overdimensjonerte Princesser, butikkene gjenlyder av fredelige svenske stemmer og det er god plass ved kassene på Konsum. Det er faktisk mindre flaut enn vanlig å være norsk her. Trafikken er liten, så liten at man begynner å legge merke til detaljene rundt seg. Da dukker det opp må budskap her og der.

For noen uker siden kunne vi legge frem den ukjente trengendes kjærlighetserklæring til Veronica Olsen fra Olsvik fra toalettet på fergekaia i Bruravik. Men behovet for å erklære seg er ikke mindre på den andre siden av grensen. På denne boksen er det både sjel og kjærlighet og et nokså bristende hjerte:


Her har altså to ukjente svensker funnet det nødvendig å lette sjelen i offentlighet. Og like over gaten ligger Pingstmenighetens second hand-butikk. Her bugner det av små og store hverdagsting, og det er langt ryddigere enn i de fleste norske museumsmagasiner. Av det man kan kjøpe der er denne sterke oppfordringen om å ta vare på hverandre:



Jeg kommer til å fortsette å plukke opp små budskap til oppbyggelse for mine kjære lesere. Mobilkamera er en fin oppfinnelse... Disse små hilsnene fra broderfolket i øst varmet i høstmørket!

søndag 31. oktober 2010

Halloween på Bærumsmåten - et kulturstudium

Det er Halloween. Gutta har for lengst trukket på seg dødningehoder, sammentråklede Frankensteinfjes og svarte kapper og begitt seg ut i vinternatten for å true til seg godsaker  fra oppgitte naboer. I de husene der det fremdeles lyser i vinduene har man utstyrt seg med Euroshoppers billigsjokolader, svenske Bilar og Campingvagnar, Bamsemums og  Fox i store poser. På enkelte portstolper har man satt opp uthulte gresskar med lys, andre steder svaier det orange og svarte ballonger med dødsnifse symboler på, og noen dører er sperret av spindelvev og svarte biller og edderkopper. Det er mer amerikansk enn i Georgetown, der jeg opplevde Halloween for noen år siden. Det er fascinerende hvordan tradisjoner vandrer mellom kontinenter og påvirker lokale kulturer.

Så ringer det på døren. Utenfor står det en liten pjokk i et flott vikingkostyme. Han har en kappe som min gode venn Egil Mikkelsen ville ha misunt ham, hjelm og sverd i plastikk som Egil sikkert ville stilt seg mer avventende til, og midt i fjeset en skrekkelig dødningemaske som var det eneste som knyttet ham til Allehelgensnattens onde makter. Men gjennom øyenhullene lyste det to varme barneøyne som tok fullstendig luven fra den gyselige skjelettmasken.
- Hei! sa vikinggutten
- Hei, svarer jeg. - Er det vikinger ute og går?
- Ja...
- Så fin du var, forsøker jeg. - Skikkelig viking!
- Det er pappa som har laget den, forklarer gutten og ser langt etter godteriene i kurven. - Jeg måtte ha den masken for at folk ikke skulle kjenne meg igjen. Men vikingene var jo egentlig ikke sånn.
- Nei, de var vel helst levende, istemmer jeg. - Men skjoldet ditt, da?
- Det er runer på det, sier han stolt.
- Ja, jeg ser det, svarer jeg. - Du skjønner vel hva som står her også, du?
- Nei, men det gjør sikkert du.
Han stirrer direkte på meg gjennom de svarte øyenhulene.
- Jeg vet ikke, svarer jeg usikkert. - Men det ser ut som det er fra den eldre runerekken.
- Nei, absolutt ikke, sier den vesle dauingen irettesettende. - Den eldre futharken hadde 24 tegn, og disse hører ikke hjemme der. Hvis du hadde kjent til dette, ville du visst at man fra 800-tallet gikk over til den yngre futharken, eller den skandinaviske som den også kalles. Den ble da redusert fra 24 til 16 tegn. Jobber ikke du på museum, da?
- Kanskje du vil ha litt Bamsemums? spør jeg.
- Ok, svarer språkforskeren. - Regner med at du har lært dette til neste år.

fredag 29. oktober 2010

Kim de no e'

No går det mot helg, og eg kan ikkje dy meg, men legg inn ei lita fredeleg låt med innlagt karaoketekst, slik at de alle kan synge med saman med Vamp, kim de no e'....



God helg frå meg og Musum'en!

torsdag 28. oktober 2010

No er tivoliet over...

Eg lova at eg skulle komme attende med ein video så snart eg berre lærde meg korleis ein set dei inn. Faktisk lova eg jamvel å la denne vere den fyrste. Det var ikkje noko vanskeleg val, for noko særleg betre enn dette veit eg ikkje om:






Det er godt å gjere framsteg, sjølv om det går seint med meg. Kva vert det neste eg lærar tru?

P.S. Det vart 12 flasker saft, Frøydis, før eg fekk det til...

Folkemuseets nifseste spøkelsesvandring

Kommer du til Folkemuseet en sen høstkveld og stiller deg midt på det mørklagte torget, ruver det en tung murbygning over deg. Rutene er tomme og svarte, malingen flasser på den gedigne inngangsdøren på toppen av en bratt murtrapp, dit aldri noen rullestol kommer seg opp. Bak den boltete og låste døren skjuler en av Folkemuseets dystreste hemmeligheter seg.


onsdag 27. oktober 2010

Tradisjon eller prostitusjon?

31. oktober, inviterer Norsk Folkemuseum til nifs natt på museet. Det blir en omvisning for barna etter "stengetid", i mørke hus med knirkende lyder og flakkende lys, en spøkelsesvandring der alt kan skje. Og barna kan kjøpe "blodige menyer" for store og små i kafeen. Alt sammen skikker vi forbinder med amerikansk Halloweenfeiring. I pressemeldingene illustrerer museet det med et nifst bilde av Leikanger prestegard fra Sogn (bildet).


Norsk Folkemuseum er ikke alene om å kaste seg på denne tradisjonen. Museer over hele landet velter seg i blod og gresskar, heslige masker og skrik og stønn denne helgen, annonserer i alle de sosiale medier de kommer på og håper på stort besøk. Amerikansk kommersialisme midt i kulturarvens hellige haller? Trick or treat? Tradisjon eller prostitusjon?

tirsdag 26. oktober 2010

Sjå den nye videolinja mi!

Eg har fått meg videolinje. Heilt nedst på sida finn de ei stutt linje med 4 videoar, og alle er med Odd Nordstoga.


Så det er vel berre å innrømme det: Eg er skåptelemarking. Far min hadde røter i Sauherad heilt tilbake på 1600-talet, og slikt kjem ein ikkje umerka frå. Eg er rett og slett stolt av det. Så når mentoren min har lært meg korleis eg kan lime inn videoane i innlegga mine, ja då kjem det nok meir musikk med han Odd. I mellomtida får de ta til takke med desse fire fyrste

Bastøy skolehjem - En gripende utstilling


På Bastøya, midt mellom Moss og Horten i innseilingen til indre Oslofjord, lå en kjent og beryktet oppdragelsesanstalt for gutter.

Guttehjem, forbedringsanstalt, djeveløy – Bastøy skolehjem hadde mange kallenavn. Det var ett av mange skolehjem som ble opprettet i Norge tidlig på 1900-tallet. Bastøy var i drift i perioden 1900 til 1953, og mange gutter i alderen 9 til 21 år har tilbrakt flere år av livet sitt der. Gjennom hardt arbeid, belønning, straff, disiplin og isolasjon skulle gutter som ble sett på som vanskeligstilte, oppdras til å bli såkalte gode samfunnsborgere.

15. desember åpner Norsk Folkemuseum sin utstilling om Bastøy. Den er et sterkt sosialhistorisk dokument.

søndag 24. oktober 2010

Innimellom skal man ha fri...

...og da oppdager man ofte hvilken årstid man befinner seg i. På Hvaler var sommeren alt akterutseilt, løvet virvlet i kald nordøst bris, sjøen var kald og grå, men inne under granbuskene gjemte det seg kantareller, piggsopp, traktkantareller og trompetkantarell som hadde overlevd de første frostnettene. I sørveggen hadde noen av rosene fremdeles holdt stand, på tross av rådyr og barske vindkast. Og fremdeles gikk det an å sykle på de myke skogstiene eller subbe med føttene i rødgule lønneblader. På bryggene hadde de trukket opp badetrappene for vinteren, og de oppblåsbare badehemulene var lagt i skapet. Fredag og lørdag stamper "Vesleø" over sekken til Strömstad med glade handlende. Det freser i vaffeljern og ølbokser nede i salongen og det er godt å være sammen der.

Alt i alt var Hvalervirkeligheten langt fra den reklameavbrutte TV2-versjonen. Gudskjelov...
Snart fryser sundene igjen og juletreet reises i rundkjøringen på Skjærhalden. Da er Hvaler på sitt mest fascinerende.

torsdag 21. oktober 2010

Telefonkiosken til Gardermoen!


Føljetongen kring den einsame telefonkiosken i Norheimsund held fram. Telenor har kasta seg over saka og nøsta seg fram til samanhengen:

Denne kiosken var (som alle kan forstå) ikkje omfatta av den vedtekne verneplanen for dei raude telefonkioskane. Difor vart den vedteken skrota. Avdi det ikkje fanst tydelege reglar for korleis slik avhending skulle gå føre seg, vart kiosken gjeven til ein privatperson av det firmaet som i si tid skulle køyre han til skroting. Denne helga vart han selt vidare til ein person på Gardermoen.

Gardermoen! Er kiosken i ferd med å ta av? I alle høve må vi tru at nokon har tenkt å ta vare på han for framtida. Det er jo storveges! Om nokon skulle komme til å få auge på han under neste landing, så meld frå!

Takk til Telenor og Telemuseet som snudde seg rundt og fann ut av saka!

onsdag 20. oktober 2010

Fargebilder fra en svunnen verden - Archives de la planète. Folkemuseets viktigste utstillingssatsing i 2011


Norsk Folkemuseum arrangerer fra juni 2011 en utstilling om den første større fargedokumentasjonen fra Norge, utført for den franske forretningsmannn og filantropen Albert Kahns (bildet) Archives de la planète.
Mellom 1909 og 1931 tok Albert Kahns "operatører" 72.000 autochromes - fargelysbilder og 183.000 meter film fra 50 ulike land verden over.

fredag 15. oktober 2010

Musums millennium

Også museumsstyrer Musum feiret tusenårsskiftet, og også hans hode var fullt av tanker og perspektiver på hva det nye tusenåret skulle bringe. De ble opptegnet allerede i 1997, så de er for lengst utdatert. Likevel minner de oss på hvordan vi stadig endrer våre vurderinger av tiden vi lever i. Er det rart vi museumsfolk blir forvirret? God helg!


torsdag 14. oktober 2010

Telemuseet tek saka!

Eg har nett no fått melding om at Telemuseet vil sjå nærare på den raude telefonkiosken i Norheimsund. Det er bra at jungeltrommene går og at nokon tek ansvar! Vi ventar spent på resultatet. Eigentleg er det jo litt ironisk dersom telefonkiosken blir redda på grunn av eit bilete teke med mobiltelefon... Men kva gjer vel det, så lenge ting går bra?

Vi hyller Telemuseet med eit glimt frå deira eigen teaterframsyning med telefonkiosk!

onsdag 13. oktober 2010

Kven berger telefonkiosken i Norheimsund?


"Alle" kjenner telefonkiosken "Riks", teikna av arkitekten Georg Fredrik Fasting i 1932. Det er likevel sjeldan å sjå ein så forfallen som denne. Eg kom over han ved Steinsdalsfossen i Norheimsund i helga. Tom og ribba, rutene er knuste, telefonapparatet teke ut og rusten har begynt å boble ut av de raudmåla stålplatene. Men enno kan han reddast!

For få år sidan vart Riksantikvaren og Telenor samde om å redde 100 av dei attverande 420 raude telefonkioskane. Denne er tydelegvis ikkje blant desse. Kven tek initiativet til å redde dette lille funksjonalistiske kunstverket? Hardanger og Voss museum? Telemuseet? Lokale eldsjelar? Kanhende må vi plassere han på Norsk Folkemuseum, ved sida av Hardangertunet? Kanhende er det andre museum som er interesserte?

Trå til før det er for seint!

mandag 11. oktober 2010

Tekstene vi omgir oss med

Når vi som museumsfolk dokumenterer vår egen tid, ledes vi også til å se oss selv som del av historien. Vi oppdager for alvor at vi ikke lever i "vår egen tid", etter at historien sluttet; vi er med å skape historien selv, hver og en av oss, og vi legger igjen spor som våre kolleger vil glede seg over (?) i neste århundre. Det vi skaper danner tidsbilder som for oss selv er vanskelige å skjelne, men som gradvis grupperer seg og danner tydeligere mønster etter som årene går, slik alt blir mer oversiktlig når vi får det på avstand.

Noe av det mest personlige vi kan etterlate oss er tekster. De blir til stemmer, til kor som taler til oss fra fortiden. Og de mest fascinerende er de korte, hverdagslige. Denne middelalderteksten kjenner de fleste av oss:



Den stammer fra en av runepinnene som ble funnet på Bryggen i Bergen og sier kort og godt: Gyda seier at du skal gå heim. Den er på 26 tegn inkludert mellomrom.

Disse korte, presise budskapene fantes ikke bare i middelalderen. De har levd videre og finnes i dag rundt oss på alle kanter. I Musumhistorien om skriften på veggen tok vi eksempler fra SMS-meldingene. Jeg har moret meg med å fange inn tilfeldige tekster jeg kommer over på min vei. Mobilkameraet er en god oppfinnelse...

mandag 4. oktober 2010

Solbergtårnet - en kulturhistorisk rasteplass


I Skjeberg, der oldtidsveien tar av fra E6, ligger rasteplassen med det høye Solbergtårnet. Derfra kan man se ut over store deler av det flate Østfoldlandskapet. Nede på plassen kan man vandre mellom store jernskjermer med tankevekkende tekster, lange tidslinjer og natur- og kulturhistorisk kunnskap. Vi var der på vei hjem fra et innholdsrikt program med Hedmark Fylkesmuseums ledergruppe og styre. En tankevekkende og flott opplevelse. Ikke minst sitatene som var frest inn i de rustfargede stålplatene:




Igjen må vi tenke på verdien av å skrive korte, poengterte tekster, gi publikum ord som treffer og huskes. Museene er ikke alene om å fremme viktige budskap. Rasteplassen i Skjeberg formidler så det gnistrer!