lørdag 25. juni 2011

Oddsok på Folkemuseet



Meir enn 2000 menneske fann vegen til Folkemuseet på Sankthansaften, sjølv om været såg ganske så uvisst ut tidleg på ettermiddagen. Det vart ein stor kveld! Ved sekstida sprakk skydekket og sola varma dei frammøtte så dei vaksne kasta jakkene og dei yngste plaska og bada i det store bassenget på festplassen. Det siste er alt vorte ein sankthanstradisjon på Folkemuseet, men har ikkje alltid verka like freistande på iskalde jonsokkveldar med striregn og 10 varmegradar! I år vart det reine sydenturen...

På scena på festplassen sto artistane fram på rekkje og rad: Skrimmel Skrammel, Moving Day, Karoline Frogner og ikkje minst Odd Nordstoga. Han spela så ungane dansa og foreldra gret og kvelden vart sein og gyllen. Frå han opna showet med "Lykkeliten" og "November" hadde han publikum med seg, og han slapp ikkje unna utan ekstranummer. Olsok vart Oddsok!

torsdag 23. juni 2011

Franske oster former kulturlandskapet i Underdal


Tar du den lille avstikkeren ned fra Europaveien mellom Flåm og Gudvangen og svinger ned til den lille bygda Underdal, befinner du deg plutselig i et landskap som var vanlig i Norge for 50-100 år siden. I de bratte liene går store geiteflokker og beiter, og her er ingen gjengroing, slik du finner det i de fleste Sognebygdene ellers. Etter flere tiår med intensiv beiting begynner landskapet å bli snaubarbert og velpleid.

Kulturlandskap skapes ved bruk og har alltid nær sammenheng med næringsvirksomhet. Så også i Underdal. Den franske jenta Pascale Baudonel kom til Underdal i 1983 og brakte med seg ystetradisjoner fra sitt hjemsted i fjellene i Syd-Frankrike. Sammen med en venninne startet hun Undredal Stølsysteri som ga grunnlaget for fortsatt geitehold i en tid da fler og fler la ned husdyrholdet.


Det lille ysteriet selger alt de klarer å produsere, både av norske og franske ostetyper. De er et moderne eksempel på at utenlandske impulser kan styrke tradisjonelle norske kulturuttrykk, heve kvaliteten og skape grunnlag for stabil bosetning i distriktene. Ta turen innom Underdal!

tirsdag 7. juni 2011

Det enfoldige 50-tallet - Madrasser som kildemateriale...

I helgen tømte vi loftet til mine svigerforeldre, og det viste seg å inneholde en hel liten museumssamling, hvorav noe også havnet som rekvisitter til 50-tallslivet i Trøndelagstunet på Folkemuseet.

Stilt overfor slike gjenstandsmengder fra en halvfjern fortid tvinges man til å repetere sin egen oppvekst og sine egne holdninger. På en steinhard madrass, stappet med krøllhår, en slik en jeg selv sov på til langt opp på 1960-tallet, gjenkjente jeg en merkelapp jeg hadde sett før:


Krøll-ullmadrassen KRULL B viste seg å være en tankevekkende kilde til 1950-tallets nærsynte og trygge enfold, og assosiasjonene til negerdukker, boksene med ovnssverte, negerdamer og Vesle Hoa begynte straks å rulle gjennom hodet mitt. Hvordan kunne vi med største selvfølge godta dette karikerte fjeset, ja enda til sove på det om natten?

Den lille merkelappen, laget i beste hensikt og uten rasistiske baktanker, forteller mer enn ord om hvordan vår verden har forandret seg i løpet av dette halve århundret. Vi bringes tilbake til et samfunn uten TV og Internett, da "det svarteste Afrika" var ukjent for de fleste av oss, og den tvinger oss til å lære oss å vurdere fortiden ut fra dens egne forutsetninger. Vi var uvitende og derfor fordomsfulle, og jeg innrømmer at jeg ikke et sekund reagerte på den da jeg var liten.

I går var jeg til stede da kulturministeren fikk overlevert rapporten fra gruppa som har vurdert hvordan man kan styrke mangfoldet ved norske kulturinstitusjoner. Norsk Folkemuseum har vært sentrale i dette arbeidet, og vi arbeider bevisst for å forbedre oss. Dette glimtet tilbake til 1950-årene antyder hvilken kolossal utvikling vi har gjennomgått. Vi har kommet langt, men vi må aldri slutt å forbedre oss og å bevisstgjøre oss.