Jeg må innrømme at det var med stor usikkerhet jeg ga meg i kast med denne bloggen. Det var et helt nytt felt for meg, en ny genre som jeg i liten grad hadde kjennskap til. Alle generasjoner har sin stil, og det er lett for sånne som meg at man kommer litt bakpå, ikke treffer den tiden man lever i.
Nå har jeg holdt på noen uker, og jeg må innrømme at jeg synes det er morsomt. Og veien er blitt til mens jeg har gått, takket være min gode mentor Frøydis Høyland Svisdahl som (etter å ha overtalt meg til å bli blogger!) har sendt meg veiledning og oppmuntrende tilrop fra Sunnmøre. Hva skulle jeg gjort uten slik pedagogisk støtte? Takk, Frøydis!
Men likevel, alt kan jo bli mye bedre. Derfor vil jeg gjerne ha ros og ris fra dere lesere. Er det ting dere vil ha mer av? Mindre av? Er det retninger dere mener jeg bør utvikle innholdet i? Har dere ideer til tema som jeg burde ta opp? Send noen kommentarer, da!
