mandag 31. oktober 2011

Valghøsten 2011


En forlatt valgplakat i Bærum i slutten av oktober, begravet i høstløv etter et av Høyres beste valg noensinne. Den må vel sies å ha gjort nytten. Her kan den kanskje symbolisere at Høyre er i ferd med å bli et grasrotparti?

fredag 7. oktober 2011

Med havet som grunnmur


Langs kysten strekker havet seg helt inn i husveggene. Når man skulle støpe trapper og grunnmurer på Skjærhalden i mellomkrigstiden,  hentet man like gjerne støpesand i fjæra. Grov sand med småstein, sneglehus og skjellbiter ble spadd opp i hestekjerrene og kjørt til byggetomta, vendt og blandet og helt i forskalinga. 70-80 år etter har vær og vind skurt vekk noe av det ytterste laget, så de hvite skjellene lyser mot den grå sanden. Dette er kystkultur, det taler om enkle og nøysomme liv.


Nå går hagen inn i dvale, men mot den grove muren lyser ennå en av de gamle rosene, de som har tålt så mange isvintere og så mange høststormer. Vi tar den ikke inn, vi lar den stå som et bankende hjerte i den hagen som er en del av oss selv, mens høstmørket lukker seg om den lille øya i havet.

torsdag 6. oktober 2011

Godt statsbudsjett for Norsk Folkemuseum

Riksbygningen på Eidsvoll får ny innredning, slik den var i 1814, da Carsten Anker bodde der. (Foto: Eidsvoll 1814)

Statsbudsjettet for 2012 ble bra for Norsk Folkemuseum. Grunnleggende blir aktivitetsnivået opprettholdt på alle områder. Samtidig har vi fått en realøkning på 1,6 mill. som redder driften av Bogstad, en viktig arena mot 1814-jubileet. I tillegg gir regjeringen 7,4 mill. til gjenomføring av innredningen av Eidsvollsbygningen. Dette var topprioriterte oppgaver i museets budsjettsøknad.

 
Bogstad var en sentral arena under hendelsene i 1814 og bolig for Norges første statsminister og finansminister

Den siste prioriterte oppgaven var gjenåpning av Bysamlingen som har vært stengt i 20 år. Dette kom ikke inn i budsjettet. Imidlertid vil Kulturdepartementet og museet nå starte planleggingen av en gjennomføring av prosjektet. Folkemuseet er svært fornøyd med dette.

onsdag 5. oktober 2011

Sakte ferd mot vinter på Hvaler... men ikke altfor fort...

Jacob renser taket på bryggerhuset. Mye mose og barnåler hadde grodd fast i den gamle sementsteinen. (Foto: Olav Aaraas)

Høstferien er en rar overgang fra sommer til vinter. Luften er blitt klarere, stjernene er blitt tydeligere mot den svarte kveldshimmelen og sjøvannet er blitt klarere det også, fordi vannføringen minker i Glomma. Og livene våre blir tydeligere fordi alle overganger mellom årstider minner oss om at årene går og at vi stadig opplever nye skiftninger. Høstferien er en tid hvor man opplever slikt. Man trekker pusten etter en kort arbeidsøkt etter sommerferien, tror man skal få med seg en Indian Summer før vinteren setter inn, men oppdager at anorakken må på, at havet er grått og viltert, at skogene suser mer enn i august, at restaurantene og butikkene er stengt og at forventningene må justeres.

Disse overgangene er ikke triste. De er en vei til noe bedre, en naturlig syklus som er fantastisk å få del i, i Østfold som over alt ellers. Vi lever i drømmen om en ny sommer. Og luften er klarere enn noensinne; Herføl og Nord-Koster er nærmere, og sjøen er vidunderlig fri for brølende RIB'er og 45-fots Princesse'r, vi har den for oss selv, vi som vandrer på svabergene og forsøker å finne roen til å oppsummere livene våre foran en ny istid. Høsten er en fin tid, og vi trenger ro til å tenke over hva som skjer:

Gi meg ei gammal trebru og en markstang
ei lita ælv som kommer fra øst
en varm dag i tidlig september
når sommer'n glir over i høst....
(Henning Kvitnes)


!4 grader er ok.

For vinteren og isen kommer. Da stopper fergene opp, øyene isoleres, helt til isen bærer og bilene kan finne kvistete løyper mellom dem. Men det er lenge til. Nå bader vi, strekker sommeren utover høsten, i pur protest. Høsten ved havet er nydelig...

lørdag 1. oktober 2011

Oktober på Hvaler

Høsten legger seg over skogene på Kirkøy. Havtåken legger duggdråper på spindelvevet i grantoppene. (Foto: Olav Aaraas)

Så er det oktober og høstferie. På Hvaler er det stille. Ikke mange høstgjester. Skogene er fredelige med tåke mellom stammene, og i skogbunnen lyser det ennå av hvit piggsopp og gule kantareller. På Stafseng fulgte vi sporene etter en velvoksen elg, det flakset opp skogduer, surret i mygg, og granene hadde fått florlette spindelvev i topper og grenkløfter, bedrysset med vanndråper fra havtåken som rullet inn i natt. Fra et fjernt tre hørtes stakkato lyder fra en hakkespett, lenger bak lå fjerne tåkelurer.

I morgen kommer vinden, sier yr. frisk bris til liten kuling. Da fyker tåken rett vest, horisonten kommer tilbake, med Sandefjordsferja som en evig boomerang langs skillet mellom himmel og hav. Men ennå er det stille i Stafsengkilen. Den gamle Hvalersnekka speiler seg i stille vann, RIB-folket har søkt mer fancy oppholdssteder, Hvaler begynner å bli seg selv igjen...

Stafsengkilen får endelig fred... (Foto: Olav Aaraas)