søndag 13. februar 2011

Også Venstre på gli om vikingskipene. Folkeviljen trenger inn på partikontorene.


Årsmøtet i Oslo Venstre vedtok i helgen at vikingskipene bør forbli på Bygdøy. Fremskrittspartiet har allerede flagget samme standpunkt, mens Oslo Høyres årsmøte, stikk i strid med innstillingen fra sin egen programkomite, har vedtatt flytting, dersom skipene tåler det. Frontene er i ferd med å brytes opp. En meningsmåling har vist at et overveldende flertall av byens befolkning vil beholde skipene på Bygdøy. Nå begynner folkeviljen å trenge inn i partikontorene.

Samtidig holder Oslo Venstre fast ved at et nytt Kulturhistorisk Museum skal ligge i Bjørvika.

– Vi mener vikingskipene skal ligge på Bygdøy. Det er en delt løsning i dag og det er ingen grunn til å samle alt på Bygdøy eller i Bjørvika, sier Venstre-politiker Ola Elvestuen til NRK.

Dette er en underlig uttalelse. En av hovedgrunnene til at man ønsket å flytte museet fra Tullinløkka var nettopp at man ville samle museet på ett sted, slik at skipene kunne vises sammen med resten av utstillingene. En fortsatt delt løsning vil gi oss et like fragmentert og kraftløst museumslandskap som vi har hatt. En delt løsning er ingen løsning. Den forsvarer ikke en milliardinvestering fra Statens side.

Det blir tydeligere og tydeligere at spørsmålet om lokalisering av Kulturhistorisk Museum og vikingskipene er blitt en snever byutviklingssak for Oslos politikere, der de faglige argumentene skyves i bakgrunnen.Mens stadig nye utredninger og analyser tilbakeviser deres argumenter, tviholder de på sitt. Departementets egen KS1-rapport konkluderer med at en samlet løsning på Bygdøy er den beste, faglig, formidlingsmessig og økonomisk. Alle senere utredninger støtter opp om denne konklusjonen. Vi er alle tjent med at det også blir sluttresultatet.

fredag 11. februar 2011

Kulturminner i fare

Sleden fra Osebergfunnet er en av de mest utsatte gjenstandene ved en flytting. Foto: Grzegorz Wysocki, Wikimedia Commons

Frontene begynner å bevege seg i vikingskipssaken. Meningsmålinger viser at et overveldende flertall av byens befolkning ønsker å beholde skipene på Bygdøy. Fremskrittspartiet går nå imot flytting av vikingskipene, mens Oslo Høyre, mot et klart flertall i partiets programkomité, ønsker å flytte dem, dersom det er mulig uten å utsette skipene for fare for ødeleggelse. Men faren for ødeleggelse av skipene er reell, i følge ledende eksperter. Og to andre kulturminner vil også bli skadet: Arnstein Arnebergs vikingskipshus vil bli strippet og miste sin mening, mens den sårbare Middelalderbyen vil bli redusert til et visningssted for museumsgjenstander fra hele Østlandet og etnografisk materiale fra hele verden.

Diskusjonen om den fremtidige plassering av vikingskipene og Kulturhistorisk Museum (KHM) dreier seg om vår mulighet til å formidle kulturhistorisk kunnskap til fremtidige generasjoner. Vi taler om to ulike dimensjoner: Oslos historie og den overordnede kulturhistorien.

Oslos historie

Clemenskirken i Middelalderparken. Vikingskipene fra Vestfold vil ødelegge dette minnet etter Oslos tidligste historie. Foto: Pål Giørtz, Wikimedia Commons

I dag er hovedstadens historie splittet. Restene av det eldste Oslo ligger isolert i Middelalderparken, mens Oslo Museum (OM) forteller byhistorien på den andre siden av byen. Samlet kan disse bli Europas sterkeste hovedstadsmuseum, som med utgangspunkt i selve middelalderbyen leder publikum gjennom tusen års byhistorie. Plassert der byen oppsto og samtidig midt i dens moderne sentrum, i spennet mellom Barcode og Clemenskirken, vil det bli et bymuseum i dialog med sin egen tid, en viktig kulturarena skapt på byens egne premisser og en nøkkel for unge og gamle til å forstå og bli glad i byen sin.


Barcode er et viktig kapitel i Oslos historie, en ideell nabo til et moderne hovedstadsmuseum-
Foto: Safte4, Wikimedia Commons

Hovedstadsmuseet må fortelle byens politiske, sosiale og økonomiske historie. Dette også er en viktig del av vår nasjonale historie. Derfor bør Staten bidra til etablering og drift av det nye museet. De rike arkeologiske funnene vil bli sentrale, og KHM og OM må derfor drive museet i fellesskap. De to museene har dyktige medarbeidere som dekker hele historien. Slik vil Oslo få sin ”museumsakse” og middelalderbyen vil endelig bli satt inn i en meningsfull sammenheng og tatt på alvor som nasjonalt kulturminne.



Kulturhistorien

Den nye bygningen til Universitetets Oldsaksamling på Tullinløkka var for liten alt da den sto ferdig i 1906. Derfor ble det etterreformatoriske materialet overlatt til Norsk Folkemuseum. Foto: Universitetet i Oslo

Den overordnede kulturhistorien er i dag også splittet: Historien frem til reformasjonen vises på Tullinløkka, resten av den på Norsk Folkemuseum  (NF). Slik har det vært helt siden 1906, da det viste seg at den nye bygningen på Tullinløkka ble for liten. Universitetet vedtok da å deponere sine etterreformatoriske samlinger ved NF. Det var aldri meningen å gjøre denne splittelsen permanent. Allerede da vikingskipene ble plassert på Bygdøy  tenkte man seg en fremtidig samlokalisering av de to museene, og Arneberg planla derfor et senere byggetrinn som skulle romme resten av Oldsaksamlingen.

Tanken er ikke mindre naturlig i dag: Mens OM er et bymuseum, har NF og KHM materiale fra hele landet, ja fra hele verden. De er grunnleggende like og overlapper hverandre delvis. Begge har middelaldermateriale (NF har flere stående middelalderbygninger), begge har rike samlinger av norsk kirkekunst, kunstig splittet ved reformasjonen. Mens KHM har en stor samling stavkirkemateriale, har NF en autentisk stavkirke. Begge museer har samiske samlinger og utstillinger, begge arbeider med fremmede kulturer og med allmenn kulturhistorie. Gevinsten ved en samlokalisering er stor og åpenbar, ikke minst for publikum.

Norsk Folkemuseums kirkesamling hører historisk sammen Kulturhistorisk Museums samling.

Bygget på vikingskipstomten kan reduseres

Skal man hente ut denne gevinsten og skape et helhetlig museumsanlegg, bør ikke hele KHM bygges på vikingskipstomten. Store deler av museet bør bygges sammen med NF’s utstillinger. De to kirkesamlingene må smeltes sammen igjen, stavkirkeportalene spille opp mot Gol stavkirke, de etnografiske og samiske utstillingene samkjøres, osv.. Bygget på vikingskipstomten vil derfor kunne reduseres med minst 10.000 kvm. Kommunens reguleringsplan gir rom for en slik fremtidig utvidelse av Folkemuseets bygninger, og løsningen er også i tråd med Riksantikvarens fredningsforslag.


To helstøpte museumsanlegg

Vi vil få to helstøpte museumsanlegg. Ett for byhistorien midt i sentrum og ett for den allmenne kulturhistorien på Bygdøy. Begge vil bli markante og tydelige arenaer for kunnskapsformidling og fortelle helhetlige, ubrutte historiske løp. For studenter og skoleelever vil de bli et funn. Hovedstaden vil få en ryddigere museumsstruktur og sterkere og mer attraktive museer. KHM vil gjennom sitt samarbeid med Oslo Museum og Folkemuseet leve opp til Universitetets intensjon om å styrke sine museer som faglige formidlingsarenaer. Alle de involverte museene vil vinne på dette, fordi de vil løfte og utfylle hverandre. Ikke minst vil man sikre og bevare Middelalderparken og Vikingskipshuset som nasjonale kulturminner. Men de største vinnerne av alle vil bli publikum.

En flytting av vikingskipene og KHM til middelalderparken vil bety at man kaster vrak på alt dette. I stedet for å la Oslos egen historie komme til sin rett, vil man forvirre budskapet ved å presse inn arkeologisk materiale fra hele Østlandet og etnografisk materiale fra hele verden i det sårbare området. Byhistorien vil havne i skyggen av vikingskipene. Historieformidlingen vil forbli fragmentert og svak. Taperne vil bli publikum og i siste instans byen selv.

Spørsmålet om utviklingen av Norges to største kulturhistoriske museer er et viktig nasjonalt kultur- og kunnskapspolitisk valg. Det må aldri reduseres til et lokalt byutviklingsspørsmål.



fredag 4. februar 2011

Senvinter på kongsgården

Det er senvintermorgen på Bygdø Kongsgård, landlig med hovedstaden som bakteppe. Gavlene på driftsbygningen er prydet med kongelige monogrammer i gull. Foto: Olav Aaraas

Norsk Folkemuseum er mer enn et vanlig friluftsmuseum. Som forvaltere av Bygdø Kongsgård, driver vi et av de vakreste og mest verdifulle kulturmiljøene i Oslo, et nasjonalt kulturminne der folk fra hele byen vandrer, sykler eller svømmer året rundt. Det store området på over 2000 mål omfatter alt fra bølgende åkrer til store skogområder, gjengrodde historiske parker og strender og badeplasser. Her driver museet levende gårdsbruk, her rir ungene på ponnier om ettermiddagene og historikere og biologer arbeider med å fravriste landskapet dets spennende natur- og kulturhistorie. Bygdø Kongsgård har ført museet inn i en ny epoke og gitt en ny dimensjon til arbeidet vårt. 


I det moderne fjøset står det 60 melkekyr sammen med kviger og kalver. Foto: Olav Aaraas


I dette verdifulle området - som er under kulturområdefredning av Riksantikvaren - driver museet moderne, økologisk melkeproduksjon. Her er det full aktivitet året rundt, og mens snøen ligger kald og hvit utenfor, er det lys og varme i det store fjøset. Hvert år leverer museet 300.000 liter melk til Oslos befolkning. Fra neste år er den godkjent som økologisk.

det er viktig for oss at området skal være åpent for et bredest mulig publikum. Og i kalde vintre som dem vi har nå for tiden, samarbeider vi med Bygdøy Idrettslag om anlegg av skiløyper rundt på jordene våre. Vi åpner gjerder og grinder og jevner ut, slik at det kan anlegges brede løyper, og så rykker idrettslaget ut med løypemaskinene sine. Det er blitt rene folkevandringene på jordene våre i helger og i lyse ettermiddager. Det arrangeres både skirenn og treningskvelder for idrettslagets medlemmer, midt i byen!

 Bygdøy idrettslag er en strålende samarbeidspartner i nærmiljøet. Kongsgården skal være åpen for alle. Foto: Olav Aaraas

Nå begynner vårlyset å komme tilbake. Vi kan høre de første kjøttmeisefløytene i skogholtene. Solen er kommet høyere på himmelen og begynner å varme. Om noen uker står hele museumsområdet blått av blåveis. Kongsgården er en vakker ramme rundt museet vårt, og vi er stolt av å kunne vise den til flest mulig mennesker, året rundt. Nå er vi i full gang med å utvikle gården til et aktivt senter for undervisning og opplevelse med fokus på mennesker og natur. Disse planene skal jeg fortelle om senere. I mellomtiden lar vi solen stige videre på vinterhimmelen.

Februarsolen stiger over den gamle kongsgården. Lyset er tilbake! Foto: Olav Aaraas