Redd gamle Oslo!

Middelalderbyen har måttet tåle mye juling opp gjennom historien Foto: O. Aaraas

Står man ved Ekebergrestauranten og skuer utover byen, ser man hvordan Oslos nye skyline reiser seg langs fjordkanten. En ny bydel er i ferd med å finne sin form.Bak tunge veifremføringer og nye høyhus ligger restene av gamle Oslo. Noen unnselige ruiner på en liten gresslette, istykkersprengt av vier og jernbanelinjer og forfalne industribygg, uformidlet og uforståelig for byens innbyggere.  Enda et eksempel på hvordan historien ofres og tråkkes i stykker når fremskrittet tramper frem.

Nå skal hele byen utvikles. Det er en god ting, og intensjonene er nok velmente. Men for de ynkelige restene av middelalderbyen er fremtiden dyster. Byen som en gang strakte seg helt ned til fjorden er i dag avspist med et innelukket, forurenset vannspeil bak en barriere av bygninger, broer og veier. I de nye planene skal stengselet mot sjøen bli enda tettere. Samtidig ønsker Oslopolitikerne å flytte Kulturhistorisk Museum og vikingskipene inn i det sårbare området. Slik vil det gamle Oslo bli fylt av vikingskip fra Vestfold og Østfold, arkeologisk materiale fra hele Østlandet og store etnografiske samlinger fra alle verdensdeler.

Politikerne tror at dette vil berike østkanten, at skipene som attraksjoner vil trekke turister østover og således skape nytt liv. For å oppnå dette er de villige til å ødelegge et velfungerende museumsmiljø på Bygdøy, ødelegge det vakre vikingskipshuset til Arnstein Arneberg og sette skipene i fare ved en usikker flytting. Byens egen historie er i deres øyne ikke verdifull nok til å kunne utgjøre en egen attraksjon.

I virkeligheten kunne man her skapt et av Oslos fineste museer. Ved å bygge et nytt Oslo Museum ved middelalderbyen, kunne man endelig ytt byen full rettferdighet. "Urinparken" kunne endelig blitt en levende opplevelse av Oslos samlede historie. I spennet mellom Barcode og middelalderruinene kunne dette hovedstadsmuseet ha fortalt historien om en by i dynamisk utvikling gjennom mer enn 1000 år. De kunne ha levendegjort middelalderbyen med modeller og fullskalabygg, revet publikum med seg i spennende utstillinger og forestillinger i et museum som styrket og bygget på middelalderbyens kvaliteter i stedet for å overdøve den med fremmed kulturgods.

Det er ennå ikke for sent å snu i denne saken. Ennå ikke for sent å åpne byen mot fjorden, å gjenreise den gamle byen i våre hjerter og i vår bevissthet som et hovedstadsmuseum vi alle kan være stolte av. Men da må det handles nå.