Tradisjon eller prostitusjon?

31. oktober, inviterer Norsk Folkemuseum til nifs natt på museet. Det blir en omvisning for barna etter "stengetid", i mørke hus med knirkende lyder og flakkende lys, en spøkelsesvandring der alt kan skje. Og barna kan kjøpe "blodige menyer" for store og små i kafeen. Alt sammen skikker vi forbinder med amerikansk Halloweenfeiring. I pressemeldingene illustrerer museet det med et nifst bilde av Leikanger prestegard fra Sogn (bildet).

Norsk Folkemuseum er ikke alene om å kaste seg på denne tradisjonen. Museer over hele landet velter seg i blod og gresskar, heslige masker og skrik og stønn denne helgen, annonserer i alle de sosiale medier de kommer på og håper på stort besøk. Amerikansk kommersialisme midt i kulturarvens hellige haller? Trick or treat? Tradisjon eller prostitusjon?


Halloweentradisjonen er en utmerket måte å teste museenes tilpasningsevne på. Dersom de skal ta sin egen kulturhistorie på alvor, må de også inkludere sin egen samtid og nære fortid. Alle tradisjoner forandrer og fornyer seg, som oftest under påvirkning utenfra, eller fordi samfunnet selv forandrer seg. Halloweenfeiringen i USA kom med irske innvandrere på 1800-tallet og utviklet seg videre der. I Norge hadde vi gamle, hedenske forestillinger knyttet til natten før Allehelgensdag eller Helgemess. Kirken innførte sine skikker, og opp gjennom tidene har disse fortsatt å utvikle seg.

Museenes oppgave er å dokumentere og sikre historien om slike tradisjoner, og skillet mellom de folkelige og kommersielle skikkene er ofte uklare. De nifse nettene på norske museer kommende helg viser museer som går inn i sin egen tid og tar den på alvor. Gud bevare våre arme sjeler...