fredag 22. april 2011

Dikt til et kronprinsbryllup

I disse dager, da det engelske kronprinsbryllupet er på alle skjermer og førstesider, er det naturlig for en museumsmann å rette blikket bakover til kronprins Olavs og kronprinsesse Märthas bryllup i mars 1929.
I Aftenposten torsdag morgen den 21. mars kunne man lese dikteren Herman Wildenveys dikt til vårt nye kronprinspar. Det er et sterkt tidsbilde - om enn ikke det beste Wildenvey har skrevet...

Historien stanser ikke; medieoppslagene om Kate og William vil også bli historie og få sitt gammelmodige preg. Aldri skjer det fortere enn i dag.

Kronprins Olav i 1921. Foto: Wikipedia



Kronprinsesse Märtha. Foto: Mittett


Geografi og kjærlighet

Kongelige bryllupsgjester!
Vi er gjøglere som byr oss til,
efter skikk fra fordums fester,
å forlyste jer med poesi og spill.
Spillets aktualitet
er at Amors landgebet
kartlagt blir av en poet
som maskert som geograf
har litt å si om kjærlighet.

La oss straks vår vandring starte
ut i eventyrets blå provins.
La oss se oss om på kartet,
om dens fjell og fagre daler ennu fins.
Jo, provinsen kjennes som
kjærlighetens kongedom ...
Se, den minner nettopp om
Nordens riker, hvortil eventyret ennu engang kom!

Geografisk kjærlig lenet
ligger Norge op til Svealand.
Ja, naturen har forenet
begge landene som kun naturen kan.
Geografene har rett,
Nordens halvø er jo ett.
Og på kartet har vi sett
havet runde seg som ramme om et dobbeltportrett.

Men der var fra Arilds tider
skille mellem oss allikevel,
og på skillets begge sider
syntes Kjølen oss et nokså kjølig fjell.
Og vi skilte også lag.
Men en geograf av fag
si'r at Kjølen til i dag
tinte bort i glade bekker
langs sitt eget høidedrag.

Her begynner eventyret,
som vårt folk så gjerne lytter til.
Ti som strenger på en lyre
klinger hjerter med i eventyrets spill:
Se, en prins så ung og kjekk
drog avsted - i sportsantrekk -
over grensens skillebekk,
vandret langt og enda lenger ....
Bort i Sverig blev han vekk.

Galhøpiggen, Gjendineggen,
Jotunheimen kjente prinsen godt.
Å, men Kjølen, det var veggen
inn til eventyret og prinsessens slott.
Da han derfra drog avsted
og prinsessen fulgte med,
smeltet Kjølen ganske ned.
Det er hele eventyret,
men det lyser langt av led.

Prinsens unge saga speiler
nordmannsferd på sjø, på land, - på ski.
Han er norsk når "Noreg" seiler
alle andre landes stolte seil og flag forbi ..
Helt fra ganske liten gutt
har han trenet uavbrutt
for å bli den norske gutt,
som har vunnet hele riket
og prinsessen nu tilslutt.

Hør oss, Svea! Vi vil sende
hilsen til prinsessens fosterjord
med en hjertens takk for henne
vendt mot hennes høie far og mor ....
Og prins Olavs mor og far,
deres hus og de som har
hedret Norgs kronprinspar,
vil vi hilse: Lenge leve. -
Og det kommer som et svar:

Ja, vi elsker dette landet! ....
Disse ord som er vår trøst og lyst,
vil det unge paret sande,
når de sammen seiler langs vår sommerkyst.
Og som Olav ved sitt ror
seilte Norges navn om jord, -
bli hans hell vårt hell ombord,
når han selv skal stå for skuten gjennem
storm og sjø hernord.

Herman Wildenvey

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar