Noe av det viktigste vi arbeider med på museene er å forklare hvordan vandring og handelskontakter har påvirket vår kultur, våre matvaner, skikker og talemåter. Med koloniene på 16-1700-tallet kom det nye krydderier og andre eksotiske varer som gradvis fant sin plass i vårt hverdagsliv.
Rosmarin har etter hvert funnet sin plass i de fleste kjøkken, så også i vårt. Under krydring av en fårestek med Tajmahal rosmarin i romjulen, kom jeg til å lese produktbeskrivelsen på baksiden av krydderglasset. Jeg trodde først at synet hadde sviktet, men skjønte til slutt at jeg sto overfor en sjelden variant av språklig krydder. Teksten lød slik:
En atskillelse minglet sensasjon av smakfull og aroma, en ubestemmelig karakteristikken kvalitet å sammenlegge smak å din næringen, å stimulere din apetitt! Aften de fleste spisselig næringen kan løftet å en ny virkelig av smakfull og smak av enkel addisjon av disse herbs. Det gjør din matvarerne smakfull! Handplokket og bearbeidet fra vannrett jordkloden, en internasjonal blande av herbs til deres smakfull buds å sette til livs opp på!
Tajmahal importeres fra India av firmaet VALIKA Import Export Engros på Økern. Kanskje de bør skifte oversettelsesprogram eller spandere en korrekturleser? Moro var det i alle fall. Det brakte tankene hen mot Harald Heide Steens uforlignelige Bellmanparodi, der han fremførte et pastorale - et skogpastorale(!) - med tittelen: O, sommernatt seg opp, mon tro?
Nok en gang ser vi altså eksempel på hvordan handelsforbindelser beriker vårt språk med nye ord og begreper. La oss ikke hovere. Jeg har selv opplevd tyske turister ligge langflate og skoggerle under høytlesning av museets tyske guidehefte...
Men krydderet var førsteklasses!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar