Det er ikke bare i Norge at man forbereder markeringene av 1814. De dramatiske hendelsene under Napoleonskrigene berørte de fleste land i Europa. De nordiske landenes historie er vevet tett sammen, og nettopp nå går vi inn i en serie av 200-årsmarkeringer. I forrige uke samlet nordiske historikere og museumsfolk seg til seminar i København.
Allerede i 2007 markerte Københavnerne 200-årsdagene for engelskmennenes bombing av byen i 1807, en ren terrorbombing som la store deler av den danske hovedstaden i ruiner. Samtidig kapret engelskmennene hele den danske flåten og brakte den med seg hjem til England. Dette angrepet var med på å tvinge Danmark inn på Napoleons side i krigen. Hendelsene i disse årene skulle føre til dannelsen av et nytt Norden
Også Norge ble hardt rammet av denne utviklingen. Engelskmennenes påfølgende blokade av Norge hindret innførselen av korn fra Danmark og falt sammen med flere år med uår og misvekst. Befolkningen ble rammet av hungersnød, og mange våget livet i forsøk på å lure seg mellom de engelske fregattene og hente mat hjem for å redde unge og gamle fra sultedøden. Det var disse hendelsene som inspirerte Henrik Ibsen til sitt dikt om Terje Vigen
Den engelske blokaden skilte for første gang Danmark og Norge fra hverandre og tvang kong Frederik 6. til å opprette en egen regjeringskommisjon i Norge. Leder for denne ble den danske prins Christian August af Augustenborg.
I 1808-1809 angrep Russland Sverige og erobret den østlige delen av landet, det nåværende Finland. Dette ble "Finlands 1814". Fra å være en del av Sverige ble området nå et storhertugdømme under Russland, med indre selvstyre, et skritt på veien mot senere selvstendighet.
Mens svenskene var opptatt med krigen mot Russland, bestemte Frederik 6. seg for å angripe Sverige fra Norge. Christian August ledet kampene, vant flere slag og vant stor popularitet blant nordmennene.
Høsten 1809 ble den svenske kongen Gustav 4. Adolf avsatt ved et kupp og prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August. Han forlot Norge i begynnelsen av 1810, men døde av slag under en militærøvelse i Skåne 30. mai 1810. Dette banet veien for Carl Johan (bildet).
Etter 1814 var det et nytt Norden som steg frem. Sverige hadde mistet Finland, men gått i union med Norge. Mens finnene og nordmennene hadde fått øket selvstendighet, hadde Danmark mistet de fleste av sine tidligere landområder og hele sin flåte. Hendelsene i 1814 kjenner de fleste nordmenn til. Likevel er det mange sier ved denne historien som ikke er undersøkt, kilder som ikke er benyttet, og nye perspektiver vil bringe nye kunnskap om disse viktige årene i Europas historie. Når vi skal feire grunnlovsjubileet i 2014, blir det viktig å se videre enn til våre egne grenser, å se hendelsene i Norge som del av en felles europeisk historie.
Opprettelsen av det danske 1814-nettverket sikter nettopp mot dette, og på oppstartsseminaret i København i forrige uke deltok både svenske, norske og danske historikere og museumsfolk. Museene vil bli viktige formidlingsarenaer under markeringen, og god kontakt med de nordiske forskningsmiljøene er viktig for å heve kvaliteten på markeringen om 4 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar