På Norsk Folkemuseum kunne vi i går ønske velkommen til et seminar med den litt nifse tittel ”Forstenet tid” som også er tittelen på den nyeste utgaven av By og bygd. Seminaret tok utgangspunkt i denne boken som behandler ulike sider ved Folkemuseets prosjekt med gjenreising og innredning av Wesselsgate 15.
Arbeidet med å gjenreise den gamle murgården fra Wesselsgt. 15 har preget museets virksomhet i mer enn 10 år. Det omfattende prosjektet har ført oss på kryss og tvers i en 150 år lang historie, gjennom livene til eksisterende og ikke eksisterende personer, den har beskjeftiget et stort antall av våre ansatte og flyttet fokus fra det tradisjonelle Folkemuseet til en ny historisk periode helt opp mot vår egen tid.
Da jeg arbeidet på De Heibergske Samlinger på 1980-tallet og senere på Maihaugen, var jeg med på å sette opp flere hjem fra 1900-tallet, riktignok bygget opp etter helt andre prinsipper enn leilighetene i bygården vår. Da ble det klart for meg at når man arbeider med sin egen nære fortid, tvinges man til å stille nye spørsmål om metodiske valg, om kildekritikk, om representativitet, om holdbarheten i den formidlingen vi driver. Publikum blir plutselig våre dommere; de vandrer gjennom sine egne liv og alle har de opplevd ulike virkeligheter. Vi slipper ikke lenger unna med stereotypiene og mytene fra røykstover og loft; vi stilles på en helt annen måte til regnskap for det arbeidet vi har utført og ser svakhetene ved måten vi har behandlet tidligere perioder på. Det er en nyttig erfaring.
Dette seminaret søkte å utdype nettopp disse erfaringene. Det ga oss muligheten til å rette et kritisk søkelys mot prosjektet, peke på alternative veier man kunne ha gått, men også å reflektere over hvilke virkninger disse erfaringene vil kunne få for vårt arbeid fremover.
Gjennom en hektisk dag var det innlegg både fra museets egne ansatte og eksterne innledere.
Arne Lie Christensen, førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo reflekterte over hjemmet som innfallsport til dagliglivets historie med utgangspunkt i sin egen leilighet i en vestkantbygård fra 1926.
Guro Voss Gabrielsen, stipendiat ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, satte prosjektet og den valgte bygården inn i Oslos byutviklingshistorie i fortid og samtid-
Morten Bing, leder for Forsknings- og utstillingsseksjonen ved Norsk Folkemuseum, redegjorde for tankene bak konstruksjonen av "tidsmaskinen" Wesselsgt. 15.
Birte Sandvik, konservator ved Norsk Folkemuseum, fortalte om hvordan man gjenskapte teknologien i de ulike periodene og leilighetene.
Niels Gerhard Johansen, malerikonservator ved Norsk Folkemuseum, behandlet fargeundersøkelsene og malingen.
Thomas Walle, konservator ved Norsk Folkemuseum, analyserte hvordan kjønn var brukt som formidlingsgrep i fremstillingen av de ulike periodene.
Jan Romsaas, samlingskoordinator ved Norsk Folkemuseum snakket om innredningskonvensjoner på 1900-tallet.
Seminaret samlet deltakere fra museer over hele landet, og det var spennende diskusjoner etter de ulike innleggene. Dokumentasjon av samtid og nær fortid er en oppgave norske museer må legge inn som en naturlig del av sin virksomhet; det er ikke noe som "går over". Seminarer som dette bidrar til å profesjonalisere og bevisstgjøre museene. Norsk Folkemuseum vil følge opp med nye seminarer og prosjekter i årene som kommer.
Boken Forstenet tid kan fås ved henvendelse til Norsk Folkemuseum. Den anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar