Forbundet av norske museumsvenner hadde årsmøte på Folkemuseet i dag, og temaet for dagens paneldebatt var "Venneforeningenes ansvar for museenes sjel". Foruten undertegnede deltok kulturskribenten Lotte Sandberg fra Aftenposten, Morten Zondag fra Berntsen antikvitetshandel og formann i forbundet, Lauritz Dorenfeldt.
Det ble en spennende samtale. Mye kom til å dreie seg om venneforeningenes situasjon i de enhetene som nå er konsolidert i det nye Nasjonalmuseet. De befinner seg på mange måter i en slags unntakstilstand, der de museene de engang representerte er sammenslått og integrert i den nye storfusjonen. Det stiller deres lojalitet overfor museumsledelsen på prøve.
Venneforeningene har etter min mening intet ansvar for museenes sjel. Museene har ingen sjel. Den befinner seg bare i hodet til dem som har et forhold til museet, den er subjektiv og formet av hver enkelts forhold til museet. Å overlate til en venneforening å vokte over museets sjel skaper bare museumsvoktere som motarbeider utvikling og forandring ved museene. Det er ikke museene tjent med, heller ikke museumsvennene. De som vil være venner av museene må støtte innenfor de rammene som er lagt av museets ledende organer. I det øyeblikk venneforeningene tar opp kampen mot museets planer, er de ikke lenger venner, men motstandere. Museenes største problem er manglende vilje og evne til forandring, til å følge med i samfunnsutviklingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar