Stilt overfor slike gjenstandsmengder fra en halvfjern fortid tvinges man til å repetere sin egen oppvekst og sine egne holdninger. På en steinhard madrass, stappet med krøllhår, en slik en jeg selv sov på til langt opp på 1960-tallet, gjenkjente jeg en merkelapp jeg hadde sett før:
Krøll-ullmadrassen KRULL B viste seg å være en tankevekkende kilde til 1950-tallets nærsynte og trygge enfold, og assosiasjonene til negerdukker, boksene med ovnssverte, negerdamer og Vesle Hoa begynte straks å rulle gjennom hodet mitt. Hvordan kunne vi med største selvfølge godta dette karikerte fjeset, ja enda til sove på det om natten?
Den lille merkelappen, laget i beste hensikt og uten rasistiske baktanker, forteller mer enn ord om hvordan vår verden har forandret seg i løpet av dette halve århundret. Vi bringes tilbake til et samfunn uten TV og Internett, da "det svarteste Afrika" var ukjent for de fleste av oss, og den tvinger oss til å lære oss å vurdere fortiden ut fra dens egne forutsetninger. Vi var uvitende og derfor fordomsfulle, og jeg innrømmer at jeg ikke et sekund reagerte på den da jeg var liten.
I går var jeg til stede da kulturministeren fikk overlevert rapporten fra gruppa som har vurdert hvordan man kan styrke mangfoldet ved norske kulturinstitusjoner. Norsk Folkemuseum har vært sentrale i dette arbeidet, og vi arbeider bevisst for å forbedre oss. Dette glimtet tilbake til 1950-årene antyder hvilken kolossal utvikling vi har gjennomgått. Vi har kommet langt, men vi må aldri slutt å forbedre oss og å bevisstgjøre oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar