Gjengangere i kamp mot Maihaugen

Modell av minnesmerket over Anders Sandvig, "Gjengang" laget av RAM Arkitekter i Lillehammer. Foto: Trine Grønn Iversen/Maihaugen

En bitter strid  om Maihaugens profil huserer på Lillehammer for tiden. Denne gang står kampen om hvorvidt museets grunnlegger, Anders Sandvig, skal æres med et monument eller en bronsestatue ved inngangen til museet, og i følge lokale medier toppet den seg på venneforeningens årsmøte forleden, der nærmere 200 medlemmer møtte opp for å stemme over hva slags monument man skulle ha. Med én stemmes overvekt ble det vedtatt å gå for et monument av mer abstrakt karakter, laget av RAM Arkitekter fra Lillehammer. Et verdig monument, stilrent og fint. Mindretalet ønsket en bronsestatue av Anders Sandvig, og nå raser de i mediene. Debatten på møtet hadde vært bitende, med beskyldninger om løgn og mange harde ord, forteller avisene.

Lillehammer har et nært forhold til Maihaugen og vokter strengt over sitt museum. Alle tilløp til drastiske endringer blir møtt med mistro, enten det er bygging av boliger fra 1900-tallet (som mange mente ville ødelegge Sandvigs gamle museum), endring av museets navn eller logo eller andre forsøk på å videreutvikle museet.

 Dyre Vaas statue av Anders Sandvig på Stortorget i Lillehammer. Foto: Wikipedia

Det hører med til historien at Anders Sandvig allerede er uvanlig sterkt til stede i Lillehammer, både på Maihaugen og i Lillehammer sentrum. Han har fått sin egen statue, "Sandvigstatuen" midt på byens torg og sin egen gate oppkalt etter seg. På selve Maihaugen har han en vakker byste plassert i museets inngangsparti, og til alt overmål er han gravlagt midt inne på museumsområdet. Gravmælet har et massivt granittrelieff som blir bekranset av museet hvert år.

Hans Aall, byste av Gustav Vigeland fra 1929, plassert ved inngangen til museet. Foto: Olav Aaraas

Flere av våre eldste friluftsmuseer ble grunnlagt rundt forrige århundreskifte, av forutseende menn som handlet for å redde minnene etter en kultur som endret seg raskt med industrialisering og sentralisering. Uten disse gründerne hadde ikke disse sentrale samlingene eksistert. De fortjener derfor å huskes og æres. De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum ble stiftet av godseieren Gjert Falch Heiberg i 1909, og han har også sin egen byste ved inngangen til museet. Grunnleggeren av Norsk Folkemuseum, Hans Aall likeledes. Slik skal det være.

Bysten av Gjert Falch Heiberg sto opprinnelig i det gamle museet på hans egen eiendom i Amla, men ble flyttet da det nye museumsområdet ble innviet på Vestreim i 1982.

Likevel er striden sterkere på Lillehammer. Småbyen fremstår som konservativ og tilbakeskuende, og omsorgen for museets grunnlegger kan lett tolkes som en forsvarskamp for å beholde museet slik Sandvig skapte det for mer enn 100 år siden. Det "nye" Maihaugen, slik det er utviklet de seneste årene, til og med av folk uten røtter i byen, vekker bekymring. Publikum utenfor Lillehammer blir måpende vitne til de underlige scenene som nå utspiller seg. Man føler seg tidvis hensatt til Andeby, der dyrkelsen av museets grunnlegger, Kornelius Kvakk, stadig når nye høyder.

Fra underskriftsaksjonen mot ny logo for Maihaugen i 2005. Foto: Olav Aaraas

Museets motstandere i denne saken er gjengangere. Mange av dem er medlemmer i Maihaugens venneforening, men i virkeligheten vender de seg mot museet og motarbeider det. Stridighetene på Lillehammer viser det nok en gang: Museumsvokterne sitter oftest utenfor museene...